Annonse

Annonse

00:00 - 16. juni 2017

Trette menn

Britiske David Szalay fuger fortellingene om ni europeiske menn sammen til én mannsidé.

Hvite, heterofile menn: Det er ofte trist, innimellom komisk i David Szalays manneroman. Foto: Richard Baker / Corbis Historical / Getty Images

Alle de ni typene som presenteres i britiske David Szalays Booker-prisnominerte Alt en mann er, kan på ulike vis sees som slektninger av Gabriel Gram, hovedpersonen i Arne Garborgs dekadanseroman, Trette menn (1891). Mens Gram beveger seg blant skeptiske ironikere i et intellektuelt kafémiljø, er Szalays persongalleri hentet fra ulike samfunnslag. Hos ham møter vi blant andre en ung britisk dikterspire, en skotte med tvilsomme jobber og utkasterfysikk, en skatteflyktning og en glatt selger av lukus-leiligheter i Alpene; felles for samtlige er en resignert holdning til livet, paret med en – tross alt – uutslokkelig søken etter bekreftelse, retning, mening.

 

Hyperrealisme i fiks form. Szalays roman er delt i ni deler, som hver følger en europeisk mann i bevegelse på kontinentet. Til sammen mimer delene et livsløp; vi begynner hos ungdommen og avslutter med perspektivet til en 73-åring som forbereder seg på å gå ut av tiden. Det kan lyde fikst, og mer sjangerorienterte lesere vil kanskje spørre seg om dette egentlig er en roman. Men romanformen er som kjent plastisk, og når Szalay får boken i havn, skyldes det ikke minst at den konstruerte rammen får sin motsats i den hyperrealistiske skrivestilen, som på mange måter kan minne om forfattere som Michel Houellebecq eller Karl Ove Knausgård.

Annonse