00:00 - 09. juni 2017

Fandenivoldsk formuleringsglede

Med sitt råe blikk på verden bringer Ingvild Burkeys nye fortellinger leseren ut av det hjemlige.

Språket: Ingvild Burkey minner oss på at det ikke er verden som er avhengig av språket, men at det er vi som er det – for å kunne forstå verden. Foto: Morten Brun

Et underlig redskap er den femte utgivelsen til Ingvild Burkey, som gjennom sitt kresne, men ekspansive forfatterskap har overbevist både som poet og romanforfatter. Kresent fordi det har gått flere og flere år mellom hver bok, ekspansivt fordi hun aldri har slått seg til ro med å beskrive én virkelighet fra ett ståsted, men hele tiden søkt å favne noe mer enn en vanlig norsk hverdag. Så også med Et underlig redskap, som består av et mylder av menneskelige perspektiver.

Boken innledes med et sitat av den franske dikteren Paul Éluard: «Det finnes en annen verden, men den er i denne.» Det klinger både kryptisk og utopisk – hvorfor dette «men»? Jeg leser de 48 korte fortellingene boken består av, og bildet faller på plass. Den andre verdenen som allerede finnes, viser ikke til noe bedre, men til en verden den velstående delen av Vesten stort sett holder på trygg avstand: utskuddene, de fattige, de rundlurte og ulykkeliges virkelighet. Den andre verdenen er også krigen – for eksempel Jugoslavia-krigen eller første verdenskrig – eller de mest eksotiske (les: avsondrete, fattige) feriestedene. Betyr det at alt håp er ute i Burkeys bok?

 

Annonse