Annonse
00:00 - 12. mai 2017

Livet som offer og trussel

De lider ikke mest, så hvorfor hjelpe akkurat flyktningene? Et over 70 år gammelt essay av Hannah Arendt gir svar.

Flyktning: I 1941 ankom den statsløse jøden Hannah Arendt USA. Foto: Hannah Arendt private archive.
Annonse

«Vi var en gang noen som folk holdt av, vi var elsket av venner og til alt overmål kjent av utleiere som noen, som betalte husleien i tide. En gang kunne vi kjøpe vår mat og kjøre med toget uten å få vite at vi var uønskede.» Dette skrev dem tyske filosofen Hannah Arendt i 1941. Eller forresten, «tysk»? Hitler hadde fratatt tyske jøder statsborgerskapet, USA hadde gitt opphold, men ikke noe nytt pass. I essayet Vi flyktninger, som nyss er oversatt og utgitt på dansk, beskriver Arendt hvordan identiteten forsvinner med statsborgerskapet.

Arendt siteter en middelaldrende medflyktning: «Og ingen her vet hvem jeg er.» Det kan lyde selvopptatt. Er det ikke godt nok å regnes som et menneske? Men leser du Vi flyktninger, kommer sitatet i sammenheng. Den som bare er et menneske lever farlig: Arendt beskriver seg som en av dem «som kun er mennesker, ubeskyttet av konkrete lover og politiske konventioner», en farlig identitet i en verden «hvor mennesker, som sådan, ikke har eksistert i lang tid (…)».

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse