Karl Ove ser på bilder

Her er en beundringsverdig ting ved Karl Ove Knausgård: Han bryr seg ikke om bagateller eller uvesentligheter. Forfatteren som i Om våren prediket «inderlighetens overlegenhet», vil alltid inn dit det brenner, der det nesten brister, som det heter på knausgårdsk, til «det som alltid gjelder», som han skriver et sted i sin nye bok om Edvard Munch.

Derfor går det bare én side av denne utgivelsen, som har fått den nydelige tittelen Så mye lengsel på så liten flate, før vi føres fra Munchs lerret – i dette tilfellet et lite bilde av en turkis kålåker mot en blåsvart åsrygg – til tilværelsens innerste mysterier. I landskapet ser Knausgård døden, «som om bildet vil forsone seg med døden, men at det finnes en rest av noe forferdelig igjen, og det forferdelige er det ukjente.» Alt står på spill, alltid, overalt.