Den danske multikunstneren Claus Beck-Nielsen har opptrådt og skrevet bøker under mange navn etter at han erklærte seg selv død i 2001 – Das Beckwerk, clausbeck-nielsen.net, Helge Bille Nielsen, Den Navnløse – og nå Madame Nielsen, som med årets roman Det høyeste vesen utgir sin tredje bok i norsk oversettelse.
I likhet med forgjengeren fra i fjor, Invasjonen, som beskriver Madame Nielsens dannelsesreise i hælene på en gruppe flyktninger hele veien fra Hellas til Danmark, handler Det høyeste vesen mye om identitetstap, fremmedgjøring, tvang, men også om nye friheter og blanke ark som typisk følger med en eksiltilværelse. Men romanens lek med språk og form, dens pastisj over tidligere tiders litteratur, har mer til felles med Den endeløse sommeren (2015).
Den romanen gjenbrukte motiver og temaer fra den engelske herregårdsromanen. Årets bok er først og fremst en kjærlighetsroman, og den smaker fransk. I sin fortelling om en dansk teaterarbeiders forelskelse i en rumensk ballettdanser, gjenskaper Nielsen stemningene fra fin de siècle. I likhet med de franske dekadanseforfatterne og symbolistene er den moderne storbyen – København, Paris – så absolutt viktig for Nielsen, men ikke så mye som materiell virkelighet som et speil for personene indre liv og illusjoner.
