Annonse
00:00 - 10. mars 2017

Høns skriver ikke aforismer

For den danske billedkunstneren Asger Jorn var kunst ensbetydende med menneskets overskridelsestrang.

Anarko-kulturradikaler: Danske Asger Jorn sto sentralt i etterkrigstidens strømninger i europeisk kunst før og etter 1960. Foto: G Jespersen/Getty Image
Annonse

Når fikk de skjønne kunster sin særegne status blant alle menneskenes interesser og gjøremål? Når fikk vi for oss at vi ser et maleri med andre øyne enn vi ser virkeligheten maleriet avbilder? At den filosofiske estetikken – altså læren om (opplevelsen av) de skjønne kunster – for alvor tok form på 1700-tallet, hersker det en viss enighet om, men hva med kunsten det filosoferes over? Dens historie, fra hulemaleriene og fremover, må da være like lang som menneske­hetens?

Ser man på hvordan kunstbegrepet utviklet seg på 1700-tallet, er det dekning for å hevde at også de skjønne kunster som sådan, altså den kunstneriske produksjonen, først ble en slik privilegert og enestående del av det menneskeliges felt nettopp på denne tiden. Man kan altså spørre seg om det var filosofene som fikk oss til å snakke om (og anlegge) et egenartet estetisk blikk, eller om de heller ga språk til nye måter å erfare billedkunst, musikk og poesi på som allerede gjorde seg gjeldende ute blant «folk».

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse