Annonse
00:00 - 03. februar 2017

Sus av sagn

Hos Mona Høvring er kjente fortellinger til for å utfordres.

Eventyret: Mange av tekstene til Mona Høvring trekker veksler på sagnet og eventyret. Foto: Agnete Brun
Annonse

Å lese Mona Høvring kan være både befriende og øyeåpnende. Kanskje fordi temaene i tekstene hennes – kjærlighet, seksualitet, tap, sorg – behandles på en så ubesværet og selvsagt måte. Diktene kan være uærbødige, tilforlatelige og grense mot det muntlige – og samtidig beholde et alvor i bunn. De kan dryppe av sørgmodighet eller meske seg i store ord, men likevel ha en letthet over seg. Disse kvalitetene er det flere som har sett: I 2012 mottok hun Språklig samlings litteraturpris for sitt samlede forfatterskap, og i 2014 ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris for romanen Camillas lange netter (2013).

Jente med dødningehode er hennes sjette diktsamling, og legger seg allerede med tittelen i forlengelsen av tidligere utgivelser. Jenta er en figur som går igjen, og som i Høvrings forfatterskap inntar vidt forskjellige roller: søster eller datter, villvesen eller sannsiger. I årets bok opptrer hun blant annet som et slags orakel fra verdensrommet, og som ung og intetanende Jomfru Maria-skikkelse.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Sadisme, manipulering og overskridelse håndteres nokså oppskriftsmessig i disse novellene.
– Dette er helt i tråd med regjeringens litteraturpolitikk, og ikke overraskende i det hele tatt.