Annonse
00:00 - 17. februar 2017

Kjærlighet i trevler

Svikne dagar viser en enklere, men også råere og mer besatt Elena Ferrante enn den vi kjenner fra Napoli-kvartetten.

Foto: Erich Hartmann / Magnum Photos / NTB Scanpix
Annonse

«Vi forteller oss selv historier for å kunne leve», skrev amerikaneren Joan Didion i et essay fra 1979. «Vi lever helt og holdent, og spesielt hvis vi er forfattere, av å tvinge en narrativ tråd ned over ulikeartede bilder […].» For Didion i The White Album var det ungdomsopprøret og den politiske volden i USA på slutten av 1960-tallet som gradvis undergravde premissene for historiene hun hadde fortalt seg selv.

Olga, den 38-årige forfatteren som fører pennen i Elena Ferrantes roman Svikne dagar, lærer leksen mer intensivt. I løpet av en vår og sommer må hun revidere sin egen mest skattede historie: den om seg selv.

I fortellingene om oss selv spiller som regel våre nærmeste avgjørende støtteroller. Derfor har sviket en så enorm ødeleggende kraft: Med tillitsbruddet ender ikke bare en historie abrupt; hele den narrative tråden vi har laget oss, trevles opp, og forstyrrer grunnlaget for selvbildet. Sviket blir et drap på fortiden, på alle emosjonelle krafttak som er lagt ned i den. Vi står nakne tilbake.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse