Annonse
00:00 - 17. februar 2017

Ja da, det kunne ha vært meg

Håvard Syvertsens nye roman byr på klare svar, men stiller få engasjerende spørsmål.

Dystopi: Fortellingen i Et uoverskuelig mørke er lagt til en ganske nær fremtid der mye har gått galt og Oslo blir invadert. Foto: Katinka Hustad
Annonse

I sin roman Det som en gang var jord (2015) flyttet Simon Stranger en okkupasjonssituasjon à la Israel/Palestina nær en norsk livsverden for liksom å si: Tenk om dette skjedde oss, eller kanskje også: Det kunne like gjerne ha vært oss. En slik moralsk og politisk pekefinger er så absolutt på sin plass, vi tåler jo stort sett inderlig vel den urett som ikke rammer oss selv. Samtidig demonstrerte Strangers roman at et prisverdig engasjement ikke er nok for å skrive sterk politisk litteratur. Av den forventer vi nemlig mer enn det som enkelt lar seg oppsummere i kronikkform. Den finner ikke sin eksistensberettigelse i de velmente svar, men derimot i mobiliserende og overraskende spørsmål.

Med Håvard Syvertsens dystopiske roman Et uoverskuelig mørke liggende foran meg på arbeidsbordet, en fortelling som gjør bruk av samme grunnleggende grep som Strangers, blir skuffelsen enda mer påtagelig. Å sette Oslo i Aleppos sted, så å si, som en bombet hovedstad i et land knust av innvandringsfiendtlig, autokratisk politikk, forteller oss like lite om farene ved den mørke retningen vestlig politikk har tatt de seneste årene, som om hvordan det for eksempel er å være flyktning på vei bort fra en urban og moderne syrisk eller ukrainsk storby.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse