Annonse

Annonse

00:00 - 17. februar 2017

Haagensen: Frankensteins sexy monstre

Frankensteins vitenskapelige overmot er også et mannlig overmot, skriver Olaf Haagensen.

Mann og monster: Colin Clive i rollen som Dr. Frankenstein og Boris Karloff som monsteret i spillefilmen Frankenstein fra 1931. Foto: Universal / Getty Images

Først en tredjedel ut i Mary Shelleys romanklassiker Frankenstein (1818) – som nylig utkom i ny, norsk oversettelse på det lille forlaget Skald – finner det sted et reelt møte mellom vitenskapsmannen Viktor Frankenstein og hans berømte skapning. På dette tidspunktet har det gått flere måneder siden Frankenstein klarte å vekke til live skapningen, som skal forbli navnløs romanen igjennom, i laboratoriet sitt. Men de to har ikke møtt hverandre før fordi Frankenstein umiddelbart etter den vellykkede «fødselen» flyktet i avsky fra sin «sønn». Flyktet fra «dei vasne auga med nesten same fargen som dei gulbrune augehòlene dei sat i, den visne hudfargen og dei beine, svarte leppene», som det lyder i oversetter Øystein Vidnes’ ord.

I de nyeste versjonene av Frankenstein-fortellingen, for eksempel filmen Ex Machina (2015) eller tv-serien Westworld (2016), er denne typen frastøtning aldri et tema. Her er nemlig det som i Shelleys roman var en 2,4 meter høy mann lappet sammen av likdeler forvandlet til pene, unge kvinner med uplettet, frisk hud.

 

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
-50%
Unngå feriehjerne
Hold hodet kaldt med Morgenbladet i sommer
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse