Annonse

Annonse

00:00 - 17. februar 2017

Haagensen: Frankensteins sexy monstre

Frankensteins vitenskapelige overmot er også et mannlig overmot, skriver Olaf Haagensen.

Mann og monster: Colin Clive i rollen som Dr. Frankenstein og Boris Karloff som monsteret i spillefilmen Frankenstein fra 1931. Foto: Universal / Getty Images

AKTUELL BOK

Mary Shelley

Frankenstein

Oversatt av Øystein Vidnes

Skald 2016

Først en tredjedel ut i Mary Shelleys romanklassiker Frankenstein (1818) – som nylig utkom i ny, norsk oversettelse på det lille forlaget Skald – finner det sted et reelt møte mellom vitenskapsmannen Viktor Frankenstein og hans berømte skapning. På dette tidspunktet har det gått flere måneder siden Frankenstein klarte å vekke til live skapningen, som skal forbli navnløs romanen igjennom, i laboratoriet sitt. Men de to har ikke møtt hverandre før fordi Frankenstein umiddelbart etter den vellykkede «fødselen» flyktet i avsky fra sin «sønn». Flyktet fra «dei vasne auga med nesten same fargen som dei gulbrune augehòlene dei sat i, den visne hudfargen og dei beine, svarte leppene», som det lyder i oversetter Øystein Vidnes’ ord.

I de nyeste versjonene av Frankenstein-fortellingen, for eksempel filmen Ex Machina (2015) eller tv-serien Westworld (2016), er denne typen frastøtning aldri et tema. Her er nemlig det som i Shelleys roman var en 2,4 meter høy mann lappet sammen av likdeler forvandlet til pene, unge kvinner med uplettet, frisk hud.

 

Feministiske monstre. Både Ex Machina og Westworld innbyr til feministiske lesninger siden begge lar «monstrene» gjør opprør mot sine mannlige skapere. Shelleys manneskapning krever at Frankenstein skal lage en make til ham, noen han kan utholde det miserable livet sitt sammen med, mens de nye kvinneskapningene – i det som umiddelbart synes å være en mer progressiv frigjøringsfortelling enn romanen kan by på – avviser all innblanding fra sine herrer. De vil ut og oppleve verden og leve selvstendige liv.

Selv om Ex Machina og Westworld forteller historier om kvinnelig frigjøring er både filmen og tv-serien svært konforme i sine fremstillinger av kvinnelighet. «Monstrene» er vakre etter alle kulturens regler og klisjeer. Og de er filmet med et kamera som ikke nøler med å fremheve akkurat det.

Innenfor fiksjonsuniversene er kvinneskapningene kanskje plausible inkarnasjoner av fantasiene til sine mannlige skapere. I det kunstneriske uttrykket – det som viser seg på skjermen – er de like fullt ofte utlevert til et kulturelt betinget, mannlig blikk.

 

Mannlig overmot. Romanen Frankenstein leses gjerne som en fortelling om vitenskapelig hybris, og har fått merkelapp som science fiction-sjangerens opphav. Men det er også god grunn til å huske at forfatteren av Frankenstein var en 19 år gammel kvinne uten stemmerett.

Lest i dag er det vanskelig ikke å feste seg ved hvor kjønnet romanens fortelling og struktur er.

Lest i dag er det vanskelig ikke å feste seg ved hvor kjønnet romanens fortelling og struktur er. Viktor Frankensteins vitenskapelige overmot er også et mannlig overmot. Under skaperakten er han blendet av drømmer om dåd og ære – før han umiddelbart etterpå, idet monsteret glipper med de gule øynene sine, løper fra ansvaret sitt, med dødelige konsekvenser for alle som står ham nær.

For liksom å understreke akkurat denne siden ved Frankensteins historie har Shelley også gitt romanen en rammefortelling. Teksten vi leser er angivelig ført i pennen av en ung eventyrer som har plukket opp Frankenstein under en ekspedisjon i det arktiske isødet. Frankenstein jakter på resultatet av sine store dåd, monsteret, mens eventyreren – en speiling av Frankenstein – forsøker å realisere den store bedriften som skal bringe ham berømmelse.

Frankenstein nekter å etterkomme monsterets krav om å skape en make til ham. Begrunnelsen hans er at han ikke vil bringe mer ulykke inn i verden enn han allerede har gjort. Men det er også fristende å spekulere i om det ikke rett og slett ble for mye for unge Mary Shelley, at hun ikke unnet noen – ikke engang en fiktiv romankarakter – den dobbelt undertrykte skjebnen å være det kvinnelige vedhenget til en mannlig dåd.

Annonse