Annonse
00:00 - 24. februar 2017

Fars krig

Peter Franziskus Strasseggers tredje utgivelse er en ganske formsikker roman som etterlater leseren overraskende tom.

Leter forgjeves: Det «fabulerende» blir romanens svakhet, fortellingen knytter ikke an til noe som får meg til å gruble, skriver vår anmelder. Foto: Fredrik Arff
Annonse

Under debatten om den såkalte virkelighetslitteraturen i fjor høst hevdet Aftenpostens kritiker Ingunn Økland at «tiden er moden for fiksjon og fabulering». Selv som entusiastisk forkjemper for deler av virkelighetslitteraturen kunne jeg dele ønsket: Det hadde for så vidt vært forfriskende med en skikkelig norsk samtidslitterær fiksjon. Umiddelbart ser Peter Franziskus Strasseggers tredje roman, Slutten på flagget vårt, ut til å være just det doktoren foreskriver.

Vi er i Østerrike, og pedagogikken brødrene Adam og Florian blir utsatt for fra sin lærerfar, er svartere enn natten: Med harde rapp over fingrene skal de lokale blomstenes latinske navn læres. Eldstemann, som vel er ni år gammel, fører ordet i boken, og fra den voldelige, paranoide faren har han allerede rukket å overta et umenneskeliggjørende blikk på naboer og jevnaldrende. Lillebroren ser han det som sin oppgave å pryle jevnlig, for slik finner oppdragelse sted i denne familien.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse