Annonse
00:00 - 10. februar 2017

Den russiske revolusjonen er død

Men hos Helen Rappaport føler vi nesten at vi er til stede mens revolusjonens drama utspiller seg.

Sett innenfra, av utlendinger: Helen Rappaport skriver om den relativt store kolonien av utenlandske statsborgere som befant seg i Russland da revolusjonen brøt ut. Bildet viser Lenin tale på Putilov-fabrikken, Petrograd 1917. Illustrasjon: Bettmann / Getty Images
Annonse

«100-årsmarkeingen av den russiske revolusjonen i 2017 vil utløse mange bøker», hevdet Daily Telegraph da avisen anmeldte den britiske historikeren Helen Rappaports bok i fjor. Lenge ble denne revolusjonen regnet som en av de betydeligste i verdenshistorien – ved siden av den franske og amerikanske på 1700-tallet.

Under den kalde krigen var den russiske revolusjon relevant over nær sagt hele kloden, ettersom vi frem til 1991 daglig levde med konsekvensene av den. Fordi kommunismen som etterstrebelsesverdig samfunnsmodell fikk sitt endelikt med Sovjetunionens kollaps for 25 år siden, er det ikke så mye igjen av idealene revolusjonen representerte heller. Til forskjell fra den franske revolusjonens ideer om frihet, likhet og brorskap, som skinner den dag i dag.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
ved kjøp av abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Sadisme, manipulering og overskridelse håndteres nokså oppskriftsmessig i disse novellene.
– Dette er helt i tråd med regjeringens litteraturpolitikk, og ikke overraskende i det hele tatt.
Av og til titter han frem mot orkesteret, av og til ut mot verden eller bakover i historien.