Annonse
00:01 - 13. januar 2017

Svart, før og nå​

En av tidenes viktigste amerikanske bøker er fra 1845. Lest i dag, fungerer den som en ubehagelig klangbunn for president Barack Obamas avskjedstale, skriver Marius Lien. ​

Moderne teknologi: Eks-slaven Frederick Douglass var den mest fotograferte mannen i hele USA på 1800-tallet, og brukte foto aktivt i fremstillingen av svarte som mennesker og subjekter. Foto: J. R. Eyerman / The LIFE Picture Collection / Getty Images
Annonse

I forrige uke skrev Morgenbladet om oversettelser av afroamerikansk litteratur til norsk. Artikkelen hadde en viss brodd mot forlagene, fordi denne litteraturen knapt er å lese på norsk. Selv klarte vi å overse Vidarforlagets oversettelse av Frederick Douglass’ En amerikansk slaves liv fra 1845, som kom på norsk i 2015. Boken er eksepsjonelt viktig i USAs historie, og det er en begivenhet at den finnes på norsk, men utgivelsen slo ikke ned som en bombe i den norske offentligheten. Tvert imot.

Siden vi uansett er altfor sent ute, la oss gjøre et tankeeksperiment: Noen tusen år frem i tid lander et romskip på jorden. Besetningen er mennesker, og på den forlatte kloden finner de en safe. Inni safen ligger to bøker: Douglass’ En amerikansk slaves liv og Ta-Nehisi Coates’ Mellom verden og meg fra 2015. De leser, og begynner å diskutere hva dette å være «svart» egentlig innebar. Etter hvert spør de seg: Når var det verst å være svart? I 1845 eller 2015?

De klør seg i hodet, bøkene gir intet klart svar. I den eldste boken er de svarte fanget. De piskes, tvinges til hardt arbeid, bor i usle kår på gården, får minimalt med mat og kan drepes uten lov og dom – samtidig som det finnes personer og institusjoner andre steder i landet som kjemper for deres rettigheter. I den nyeste boken er de svarte sluppet fri, men rettighetsmessig kan det se ut som de er enda verre stilt. De er nemlig ikke bare fri, de er fritt vilt, som i et grotesk dataspill. Fordi politiet, som skal passe på dem og sikre familiene deres trygghet, ser ut til å kunne gjøre nøyaktig som de vil. Skyte, kvele, fengsle, denge. Alt filmes, alle vet hva som skjer, ingen bryr seg. Kanskje var det bedre i 1845, når alt kom til alt? 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.
Men det er klart at det er en forsker her som føler seg utnyttet og tråkket på. Det må man ta på alvor.