Annonse
00:01 - 02. desember 2016

Gruppebilde med damer

I Erik Rudengs kollektivbiografi Konsulens døtre møter vi den første generasjon kvinner som arvet like mye som sine brødre. Hva gjorde de med pengene?

Kurbad, cruise og dannelsesreiser: Kofferten stod alltid reiseklar. Til Egypt og helt til India rakk de, og allerede i 1908 til Nord-Afrika med egen bil. Men her i Nord-Norge i 1905: Fra venstre: William Nygaard, Constance, Kitty Fougner, Constance («Consa») Zeiner Henriksen, Petra, «Pus» Nygaard, Alette – og i stolen Petras datter Petra. ⇥Foto fra boken
Annonse

«Slektskrets» er et ord Erik Rudeng gjerne bruker, også i de to biografiene han har skrevet om såkalte store menn: Sjokoladekongen Johan Throne Holst, grunnleggeren av Freia, og Aschehougs William Nygaard den eldre (1866–1952). Nå har han gitt seg i kast med kvinnene. Boken som foreligger, Konsulens døtre, med undertittel Portrett av en borgerlig familie, er et gruppeportrett. En kollektivbiografi, kaller han det også, hvor «slektskretsen» er studieobjektet. Er dette et begrep han har funnet på selv?

– Nei, det kan jeg ikke tenke meg. Men det er absolutt et nøkkelbegrep i boken. Vi er jo så vant til at bondesamfunnet har sin sterke slektsbevissthet, ofte omfatter den ikke bare en gård, men en gruppe gårder. Alle vet hvem som er i slekt med hvem, og man hadde plass til å innkvartere hverandre i bryllup og begravelser, gjerne i tre dager. Noe av det samme var tilfelle i mange høyborgerlige familier der også forretningene, firmastrukturen, var knyttet til slekten. Ved å ta i betraktning slektskretsen får man også et inntak til kvinnenes betydning, blant annet ved deres rolle både i å holde slekten sammen og i formidlingen av historien. Ikke minst gjaldt dette eldre kvinner. Men «familiekrets» er kanskje vanligere?

Vi tygger på det.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse