Zadie Smith er – uten sidestykke, overkvinne eller konkurranse – den kuleste personen skjønnlitteraturen noensinne har avlet. Annenhver ting hun sier får man bare lyst til å sitere i sin helhet. Her fra takketalen da hun nylig mottok den tyske Die Welt-prisen: «[…] å ha vokst opp i en homogen kultur i et hjørne av det rurale England, si, eller Frankrike eller Polen, på 70-, 80- eller 90-tallet, er å tenke på seg selv som noen som ganske enkelt var alene i verden, ubekymret av historiens gang, mens å være oppdratt i London i den samme perioden med, si, pakistanske muslimer i nabohuset, indiske hinduer i underetasjen og latviske jøder på den andre siden av gata, blir, av andre, tenkt på som bevis på et historisk, sosialt eksperiment, som nå er avskrevet.»