Annonse
00:00 - 09. desember 2016

Den store overflaten

Dag Johan Haugeruds romantablåer bringer tankene mot stor filmkunst.

Forfatter og filmregissør: Dag Johan Haugerud. Foto: Baard Henriksen
Annonse

I våres overvar jeg en scenesamtale mellom Rune Christiansen og Linn Ullmann i forfatterskolebygda Bø. De to snakket like mye om film som om litteratur, så vidt jeg kan huske, og særlig diskuterte de med innlevelse en scene i en av den franske nybølgeregissøren Éric Rohmers mest berømte filmer, L’amour l’après-midi (Kjærlighet om ettermiddagen, 1972). Etter omfattende, gjensidig kurtise har den gifte helten i filmen endelig havnet på hybelen til vakre Chloé. Idet han står foran speilet hennes og skal trekke av seg den høyhalsede genseren, møter han sitt eget blikk og stivner til. En erkjennelse skyller over ham, og han stormer hjem til sin kone.

Både Ullmann og Christiansen hadde med rette festet seg ved øyeblikket foran speilet: I hele den fabelaktige filmskatten som sorterer under kategorien «den nye franske bølgen» – hvor eksistensfilosofisk tenkning ofte spilles ut på et lerret der estetikken er mer sexy og cool enn egentlig moralsk grublende – er Rohmers lille speilscene unikt og genuint dyp.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse