00:00 - 04. november 2016

Tabloidkritikkens far

Kritikeren Carl Nærup ble ansett som så viktig for det norske folks dannelse at Stortinget innvilget ham diktergasje på linje med Ibsen, skriver Sissel Furuseth.

Hverken klikk eller kamorra: Kritikeren Carl Nærup fikk sitt gjennomslag med avisenes vekst på 1880- og 90-tallet. Foto: Anders Beer Wilse / Norsk Folkemuseum

For hundre år siden fant det sted et bemerkelsesverdig ordskifte i stortingssalen i Kristiania. 8. april 1916 var Norges 65. ordentlige Storting samlet for å drøfte årets kulturbudsjett. I innstillingen var det foreslått 5 000 kroner til «understøttelse for forfattere», også kalt diktergasje eller forfatterlønn (det tilsvarer cirka 200 000 kroner i dagens penger). Da forhandlingene var vel overstått samme dag, lød vedtaket: «Til understøttelse for forfattere kr. 6 600,00, derav kr. 1 600,00 til Carl Nærup». Bevilgningen var altså økt med over 30 prosent. Forutsetningen var at økningen i sin helhet skulle gå til kritikeren Carl Nærup.

Vedtaket er oppsiktsvekkende. Ingen annen norsk skribent har mottatt diktergasje av staten på grunn av et eksklusivt litteraturkritisk og -formidlende forfatterskap. Hvorfor endte man opp med en slik beslutning? Hva var vedtaket uttrykk for?

 

Annonse