Annonse
00:00 - 25. november 2016

Glitrende manifest

Det er all grunn til å lese pamfletten som skal være nummer to på listen over verdens bestselgende bøker gjennom tidene.

Annonse

Litteraten Leif Høghaug har oversatt og gitt ut Det kommunistiske partis manifest. Kolofonsiden opplyser at oversettelsen er foretatt etter den tyske førsteutgaven fra 1848, det vil si trykksaken som ble utgitt i februar 1848 av German Workers’ Educational Society i London.

Slike fakta opplyser ikke Høghaug om. Det er kun manifestet, uten forord, innledning eller forklaringer som er gitt ut. Det virker som det er en form for nykritikk som ligger bak utgivelsen: oppmerksomheten skal rettes mot teksten, det er den som skal virke, uten fortolkningsforstyrrende kontekster. Men slik er det likevel ikke, for Høghaug har lagt enorm vekt på bokens design. Forlaget som gir ut manifestet, har han gitt navnet Sentralkomitéen, og omslaget står til forlagsnavnet: det er blodrødt, med tittel i midtstilte, kistehvite versaler. Omslaget er imidlertid også bestrødd med glitter og minner, som permene på en ungpikes dagbok.

Men Manifestet er så langt fra å være betroelser som man kan komme. Assosiasjonene den mystiske utgiveren – Sentralkomitéen – og det pirrende omslaget skaper, står i skarp kontrast til at «kommunistene forkaster hemmelighold av sine egne anskuelser og hensikter» som det heter i det mektige avslutningsavsnittet.

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse