00:00 - 21. oktober 2016

Vår tids mann

Arbeiderpartipolitikere skapte den politiske biografien i Norge. Jens Stoltenberg føyer seg inn i den sosialdemokratiske dannelsestradisjonen – med en ny vri på hvordan man kan tjene penger på den.

Sosialdemokratiets treenighet: Landsfader Einar Gerhardsen, i midten, vender tilsynelatende ryggen til landsmoder Gro Harlem Brundtland, til høyre, og ser med mild skepsis forbi Jens Stoltenberg, sosialdemokratiets aller mest veloppdragne sønn, til venstre. Foto: Erik Berglund / Aftenposten / NTB Scanpix

Når Jens Stoltenberg er ute med det som synes å bli høstens store bestselger i skjæringspunktet samtidshistorie/julegave til far, går han inn i hva man kan kalle Gerhardsen-tradisjonen i norsk politisk memoarskriving. Landsfaderens erindringer i fire bind var folkelesning på 1970-tallet. Så var det også det norske folks historie Gerhardsen formidlet.

Noe lignende gjør seg gjeldende med Jens: Dette er historien om det moderne Norge, livet slik det leves i velstandens, pappapermens og oljefondets tidsalder. Sosialøkonomen Stoltenberg er like glad i handlingsregelen som i pappapermen, som han begge med rette skildrer som politiske seire med store – den siste nærmest revolusjonære – konsekvenser.

Gerhardsens skrev i en tid da det å se tilbake på politiske seire og nederlag var nok. Hans erindringer er ofte rene referat av hva som skjedde i Stortingssalen eller på årsmøtet, uten synlig dramaturgi og velplasserte anekdoter. Partiene om kona, familien og vennskapene indikerte kun på nødtørftig vis at politikeren også var et menneske.

Annonse