Annonse
00:00 - 07. oktober 2016

Skyggene truer

I Gaute Heivolls nye roman er det som om man kan høre skjebnesvanger musikk fra første til siste side.

Spenningsbok: Med De uskyldige melder Gaute Heivoll sin endelige overgang til underholdningslitteraturen. Foto: Paal Audestad
Annonse

I en bokhøst hvor diskusjonene om selvbiografiske forelegg og samtidslitteraturens virkelighetseffekter går høyt, burde Gaute Heivolls nye roman kunne by på et slags pusterom. Riktignok er han blant dem som gjennom forfatterskapet har gjort mest aktiv bruk av historiske hendelser og personer (for eksempel i Himmelarkivet og Før jeg brenner ned), men han har også en litterær åre som ligger nærmere Jon Fosses Andvake-trilogi når det gjelder å søke seg bort fra vår egen samtid og umiddelbare kulturelle omgivelser. De skyldfrie hører til denne delen av Heivolls forfatterskap. Selv om menneskene vi møter, lever sitt bygdeliv i mellomkrigstiden, kunne handlingen – minus noen biler og en respirator – like gjerne funnet sted 50 eller 100 år tidligere.

Heivolls fortelling om skolelærer Embret, kona Sigrid og menneskene omkring dem utforsker de såkalt store spørsmålene om skyld og skam og fortid og skjebne. I skyggen av bedehuset må paret i all hemmelighet håndtere graviditeten til Sigrids søster, etter at hun er blitt voldtatt av onkelen deres. Embret på sin side har funnet noen dikt skrevet av sin forgjenger på skolen, og viser dem til omverdenen som sine egne. I det hele tatt er det de stadig mer alvorlige løgnene Embret ser seg nødt til å fortelle for å overleve, som driver romanen fremover. Og som gir næring til spenningen: Hvordan skal dette gå?

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse