Annonse
00:00 - 30. september 2016

Litterær tilsvarsrett

Det finnes en tradisjon for å skrive om klassikere fra bipersonens perspektiv. Nobel-outsideren Maryse Condé flytter Stormfulle høyder til Karibia, der selv barnepiken får et eget liv, skriver Maria Berg Reinertsen.

Karibia: Maryse Condé gjør Emily Brontës alfahann Heathcliff mer patetisk enn tragisk der han skjeller rundt og oppsøker stadig nye trollmenn for å komme i kontakt med sin døde elskede. Foto: Getty Images
Annonse

«Lag deres egen bok.» Det sa ­Karina Pedersen, den danske forfatteren som denne høsten har skapt ­brudulje med erindringsboken Helt ude i hampen – mails fra underklassen, da hun ble konfrontert med at ingen av dem hun skriver om, kjente seg igjen i oppvekstskildringen hennes. Og selvsagt er det det man skal gjøre.

Da seksten år gamle Ella Gwendoline Rees Williams, som senere ble kjent under forfatternavnet Jane Rhys, kom til England fra Dominicia tidlig på 1900-tallet, var det akkurat det hun gjorde. En av de første bøkene hun leste var Charlotte Brontës Jane Eyre (1847). Fattig og overlatt til seg selv på et nytt sted; burde ikke Rhys om noen ha identifisert seg med den lille, venneløse Jane som forsøker seg som guvernante på dystre Thornfield Hall hos buldrebassen Mr Rochester? Jane Eyre som trass i at hun er fattig og lite pen, kjemper for sin rett til å elske, tenke selv og (iblant) si hva hun mener.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse