Bøker

Hvordan bygge motet til å fornærme en kollega?

En guide for spakrøstede forfattere.

1. Begynn forsiktig, for eksempel i din egen dagbok, slik den polske forfatteren Witold Gombrowicz gjorde det. I Dagboken 1959–1969 lar han sin forargelse regne over blant andre Argentinas store forfatter, Jorge Luis Borges, og ikke minst «borgesistene», «denne hæren av esteter, siselører, connaisseurer, innvidde, urmakere, metafysikere, besserwissere og feinschmeckere … Denne rene kunstneren har en uhyggelig evne til å mobilisere et følge av de ynkeligste evnukker!»

2. Neste steg er å øve offentlig på noen som ikke kan svare tilbake, for eksempel fordi vedkommende er død. Se amerikanske Bret Easton Ellis' lange rap av Twitter-meldinger om kollegaen David Foster Wallace (1962–2008) fra 2012, der et av oppstøtene lød: «Anyone who finds David Foster Wallace a literary genius has got to be included in the Literary Doucebag-Fools Pantheon…» Legg merke til hvordan Ellis her ikke bare spytter på døde DFW, men også en anonym masse av levende lesere. Vi nærmer oss en fullverdig, offentlig ytring med identifiserbar adressat.

3. Du er klar til dyst. For maksimal effekt velg deg en mostander som enten a) kan oppfattes som større enn deg selv (ingen liker den som sparker nedover), eller b) sørg for at angrepet inneholder en ørliten dæsj selvironi. Den chilenske forfatteren Roberto Bolaño demonstrerte en kombinasjon av a) og b) da han lot følgende replikk falle i et intervju der han ble spurt om han ville tenkt annerledes om et av de litterære hatobjektene sine – bestselgerforfatteren Isabel Allende – hvis han drakk seg full sammen med henne: «Selv i mine mest forfyllede øyeblikk mistet jeg ikke en viss grunnleggende klarhet, en følelse av stil og rytme, og avsky for plagiat, middelmådighet og stillhet.»

Les også Birger Emanuelsens essay «De usynlige», der han kritiserer forfattere for å kritisere hverandre for lite, og Oppfordring til bråk, der en journalist forsøker å få forfatterne til å kritisere hverandre.

Mer fra Bøker