Annonse
00:00 - 30. september 2016

Et annet liv

Jens Johansson skildrer kjærlighet, ekteskap, erotikk og død med full kontroll.

Tendenser: Jens M. Johansson omtales ofte som en del av den selvbiografiske tendensen i norsk romankunst. Foto: Paal Audestad/Tiden
Annonse

En kjapp kikk på listen over Jens M. Johanssons utgivelser siden debuten i 2002 avslører en påtakelig tematisk konsentrasjon. Titler som Bisettelsen har funnet sted, Døde fedre og Bryllup og begravelser peker (sjangerforskjeller til tross) frem mot årets bejublede roman Et godt liv. Den sirkler også omkring de to sentrale størrelsene – ekteskap og død. Og på et slikt valg av emner er det liten grunn til å protestere. For meg koster det i hvert fall lite å innrømme at en betydelig andel av tankene er rettet inn mot det Johansson skriver om.

Johansson omtales ofte som en del av den selvbiografiske tendensen i norsk romankunst. All den stund jeg ikke aner det minste om livet han lever, får Aftenpostens Ingunn Økland – som forrige uke hevdet at norske kritikere er unnvikende i møte med denne skrivemåtens virkelighetsforpliktelser – ha meg unnskyldt for å ha lest den nye romanen hans som en roman. Om forfatterfortelleren Simon ligner sin opphavsmann eller kona Katja ligner Johanssons (eventuelle) kone, vet jeg rett og slett ikke. Men at romanens sterkeste side er den litterære viljen til å skape den virkeligheten forfatteren Simon trenger å tro på, er åpenbart.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse