00:00 - 05. august 2016

Uten nåde

Forakt for fortiden hjelper oss ikke til å forstå den.

Fortidens grusomhet: En god bøddel måtte blant annet kunne halshugge, brennmerke, piske og hugge lemmer av sine ofre. Radering fra 1500-tallet.

I vår kom det ut to bøker om bødler, én svensk og én norsk. Den norske er skrevet av legen Torgrim Sørnes, som allerede har skrevet tre bøker om mennesker som ble henrettet i Norge mellom 1772 og 1876. Den nye handler om livet til en enkelt bøddel, den tyskfødte Mathias Fliegenring, som var bøddel i Trondheim i syv år, frem til 1728. Den svenske boken er skrevet av historikeren Annika Sandén, som ga ut suksessen Missdådare: Brott och Människoöden i Sverige omkring 1600 i 2014. Årets bok, Bödlar: Liv, död och skam i svenskt 1600-tal er en bredt anlagt studie av bøddelen i kultur-, retts- og religionshistorisk perspektiv.

Denne anmeldelsen dreier seg om Sørnes’ Bøddel: Mathias Fliegenring 1685–1729, men de som er interessert i dette fascinerende emnet, bør ubetinget lese Sandén, som gir sine lesere veldig mye av det de burde ha fått også av Sørnes.
 

Uten forståelse. Bøddel følger altså denne ene mannen, Fliegenring, frem til hans uhyggelige og tragiske endelikt: Han drepte sin lille datter og ble straks arrestert og fengslet, men døde før dommen falt. Han var både psykisk og fysisk syk, en ødelagt mann ved slutten av et liv som fortoner seg som makabert og nokså uforståelig i ettertid. Den store svakheten ved Sørnes’ bok er da også at den ikke skaper noen mening av sin historie; det den ikke gir, er forståelse. Dette ene livet gir da vel heller ikke noen klar eller helhetlig mening, men det kunne vært brukt som et slags prisme for sin epoke.

Annonse