Annonse
00:00 - 29. juli 2016

Glemselens mulighet og nødvendighet

Siste halvdel av det 1900-tallet er et fredelig unntak i en århundrer lang historie om hvordan de europeiske nasjonene har spredd krig og ødeleggelse seg imellom. Om hvor lang tid er egentlig allting glemt?

Annonse

«Hvis noen for 70 år siden hadde sagt at man ville kunne reise til Frankrike uten å vise pass, ville han ha blitt erklært gal.»

Vi er i Freiburg, helt sør i Tyskland, på grensen til Frankrike og en snau times biltur fra Sveits, ved skrivebordet til historieprofessor Heinrich Schwendemann på byens renommerte universitet. Vi har oppsøkt Schwendemann fordi Freiburg ligger i et område som opp gjennom historien stadig har skiftet hersker og stat, senest under andre verdenskrig da tyske Baden og franske Alsace utgjorde én såkalt Reichsgau (administrativ enhet) i Det tredje rike. Håpet vårt er at den paradoksale situasjonen til et sted som dette – kriget om i århundrer, nå i praksis uten statsgrenser – skal kunne lære oss noe om europeisk integrering.

I Brussel har begrepet integrering ikke hatt helt den samme betydningen som i for eksempel den norske offentligheten: Roma-traktatens berømte og beryktede ambisjon om at det europeiske, økonomiske samarbeidet skulle videreutvikles til «an ever closer union» ligger til grunn for EUs stadige arbeid med å bringe medlemslandene nærmere hverandre, gjerne under en føderal paraply, et Europas forente stater. Her i grenseområdet mellom Tyskland, Frankrike og Sveits – hvor man kan bo i ett land, arbeide i et annet og spise middag i et tredje – er det, i hvert fall tilsynelatende, Roma-traktatens ånd som hersker suverent, og irreversibelt.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse