Annonse
00:00 - 15. juli 2016

Den undervurderte fortellingen

Språket til norske forfattere er uklanderlig, men hvor er historiene deres? spør Jan Kjærstad.

Annonse

Det er sikkert like mange svar på hva som er romanens mest undervurderte aspekt, som det er forfattere. I tillegg vil svarene variere fra epoke til epoke. Hvilke aspekter dominerer på grunn av tidsånden? Hva snakkes det lite om? Jeg skal legge frem et synspunkt om litteraturen i Norge anno 2016, og jeg gir Morgenbladets lesere et hint om hvor jeg vil, ved å fortelle følgende:

I Napoleonstiden såres en oberst så hardt i et slag at han blir erklært død og kastet i en massegrav. Da alle har forlatt slagmarken, kommer han til seg selv og får karet seg opp av graven. Noen bønder finner ham og pleier ham, men det tar flere år før han blir så frisk at han kan dra tilbake til Paris. Fortellingen åpner på et advokatkontor der hovedpersonen presenterer seg som oberst Chabert. De ansatte tar ham for en tomsing, de ler av ham og sier: «Du mener den oberst Chabert som døde i slaget ved Eylau?» Obersten skjønner at han har en vanskelig oppgave foran seg. Hva har skjedd med kona hans, «enken»? Med formuen hans? Kan han i det hele tatt få tilbake navnet sitt, identiteten sin?

Kortromanen heter Oberst Chabert og er skrevet av Honoré de Balzac.

Annonse