Annonse
00:00 - 20. mai 2016

Med livet og døden i hendene

Jordmorhistorie er spennende. For spennende til å reduseres til en kamp mellom by og land.

Tung arbeidsvei: Pernille Maria Trulsdotter Sæbønes var ferdig utdannet jordmor i 1851, og var jordmor i Hjørundfjord distrikt på Sunnmøre i 39 år. Sommeren 1887 kullseilet tre mann som var på vei for å hente henne. To av dem omkom. Foto fra boken: Knud Knudsen/Universitetsbiblioteket i Bergen, Billedsamlingen
Annonse

Knapt noe kan måle seg med fødselsøye­blikket og barnets første skrik – ikke rart at den trygge forløseren, jordmoren, oftest blir høyt verdsatt av de mange lykkelige mammaer og pappaer. Det betyr ikke at jordmoryrket som profesjon har hatt noen lett vei å gå. Tvert imot.

Historiker Aud Farstad viser i boken om distriktsjordmødrenes historie hvor konservativt det gamle bondesamfunnet var. Gjennom århundrene hadde fødende stort sett blitt assistert av nærkoner, ufaglærte kvinner i bygda som hadde vist seg spesielt dyktige som fødselshjelpere. Hvorfor kunne det ikke fortsette slik, spurte bøndene i lang tid etter at jordmorvesenet ble offentlig regulert i 1810. Nærkona var gratis, jordmoren kostet penger.

Vi får også vite at nærkonene og jordmødrene relativt ofte trengte assistanse fra den vordende far. Gjennom tidene har ikke fødselen alltid vært en eksklusiv kvinnearena, slik vi har en tendens til å tro i dag. I en fattig husmannsstue var det ikke flust med rom å gjemme seg bort i, hverken for mann eller barn når veene begynte og fødekvinnen skrek.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.
Men det er klart at det er en forsker her som føler seg utnyttet og tråkket på. Det må man ta på alvor.