Annonse

Annonse

00:01 - 27. mai 2016

I forventningenes ørken

Det lovede land har alltid lovet mer enn det kan holde. Morten Strøksnes har lest fjorårets bunke med norske bøker om Israel og Palestina.

Vestbredden: Israel har reist en mur i stål og betong langs grensen til og delvis inne på okkuperte Vestbredden. Fotografen Josef Koudelka har gjennom mange år dokumentert muren og brukt den som utgangspunkt for å gå dypere inn i sosiale og miljømessige problemstillinger i fotoprosjektet Wall. Ved den palestinske kristne byen Beit Jala er muren forsterket med betongblokker. Foto: Josef Koudelka/Magnum Photos/NTB Scanpix

I Norge utgis det flere bøker om Israel/Palestina enn noen andre utland. Mange nordmenn opparbeider et behov for å beskrive sitt personlige forhold til dette fjerntliggende lille landet, og for å legge ut om historien, politikken, religionen og konfliktene som definerer det. Bøkene ligner ofte på hverandre, og man fornemmer at utgivelsene i uvanlig grad er personlige. Forfatterne skriver som oftest ikke bøker om andre temaer. Det er som om Israel/Palestina-konflikten har kapret en del av deres identitet.

Ser vi internasjonalt på det, har svært mange skriveføre forfattere bidratt til det som kanskje burde kalles den sionistiske apostatlitteraturen. Bare ved å kaste et raskt blikk bort på min egen bokhylle, ser jeg svenske Göran Rosenbergs Det tapte landet. En personlig historie (1996), How Israel Lost: The Four Questions (2004) av Pulitzerprisvinneren Richard Ben Cramer, The Case against Israel (2005) av den canadiske filosofen Michael Neumann, Susan Nathans The Other Side of Israel: My Journey Across the Israel/Arab Divide (2005) eller den engelske rabbineren David J. Goldbergs bok The Divided Self: Israel and the Jewish Psyche Today (2006). Listen kunne vært gjort mye lengre, om man tok med israelske forfattere.

I fjor fikk vi en rekke tilskudd på norsk. Lista burde ligge høyt hos alle som vil inn i denne veletablerte sjangeren, der strukturen er følgende: Begeistringen for Israel er først enorm (eller abnorm). Så får man gradvis opp øynene for hva den israelske staten er blitt, på grunn av okkupasjonen og alle mekanismene for undertrykkelse, og selvrettferdiggjøring, den fører med seg. Da tar man gjerne avstand til det israelske koloniprosjektet, og skriver en bok for å rense sin sjel.

Lese mer?

UKEPASS
59,-
Inkluderer også tilgang til arkiv og eAvis.
ABONNEMENT
-50%
Unngå feriehjerne
Hold hodet kaldt med Morgenbladet i sommer
ARTIKKEL
20,-
Betal med Vipps/mCash/PayPal/Bitcoin.

Annonse