Annonse
00:00 - 18. mars 2016

Litteratur som moralfilosofi

Nytt utvalg av Martha C. Nussbaums artikler spenner fra det jevne til det mesterlige.

Bredt virkefelt: Filosofen Martha Nussbaum er i dag professor i juss og etikk ved Universitetet i Chicago. Foto: Roberto Serra - Iguana Press/Getty Images
Annonse

Martha C. Nussbaum (født 1947) hører med blant sin generasjons mest kjente amerikanske filosofer, også i Norge, der hennes fyldige bøker The Fragility of Goodness. Luck and Ethics in Greek Tragedy and Philosophy (1986) og Love’s Knowledge. Essays on Philosophy and Literature (1990) ble «mye» lest allerede tidlig på 1990-tallet. Nussbaum hadde studert gresk og latin og kunne i tillegg nesten like mye om Evripides, Dickens og Proust som om Aristoteles, Kant og John Rawls. I litteraturforskningen gjorde hun umiddelbart inntrykk ved betimelig å hevde at selv om litterater på denne tiden til overmål forsøkte å fordype seg i filosofi, ignorerte de fullstendig moralfilosofien. Den lå like langt utenfor deres interesseområde som litteraturen lå utenfor moderne moralfilosofers, enten disse siste tenkte primært kantiansk eller primært utilitaristisk.

Nussbaum selv hadde, ved hjelp av Aristoteles, funnet den interdisiplinære middelvei. Kjernen i Aristoteles’ etikk kunne formuleres med spørsmålet «Hvordan skal vi leve et godt liv?», ikke kantianernes «Hva er min plikt?» eller utilitaristenes «Hvordan kan jeg maksimere nytte?», og etter Nussbaums mening var det de store dramatikere og romanforfattere som aller best kunne hjelpe oss med å se konturene av et slikt godt liv. Dét skjedde ikke minst ved den rolle de tilla følelsenes erkjennelsesskapende evne. Proust og Henry James – for å ta to av Nussbaums favoritter – plasserer sine personer i komplekse situasjoner der de like mye må føle seg frem som tenke seg frem. Slike personer er hengitt til det Aristoteles kaller praktisk fornuft; deres gode liv kan ikke utledes av maksimer og ­regler, men må justeres og korrigeres og nyanseres mens det faktisk oppleves og gjennomleves. For Nussbaum var selve hovedpoenget med å lese litteratur å finne ut «hvilke muligheter (og tragiske umuligheter) livet tilbyr oss, hvilke av våre håp og engstelser det underbygger eller undergraver».

Siden har Nussbaum utvidet sitt virkefelt betraktelig. Hun har skrevet mye mer om følelser, om forholdet mellom lov og litteratur, og om forholdt mellom humaniora og demokratiet.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse