Annonse
00:00 - 11. mars 2016

Grenseland

Hvordan avsetter flyktningkrisen seg i den tyske samtidslitteraturen?

Veien inn: Ventetid i et telt utenfor det sentrale registreringskontoret for asylsøkere i Berlin. To ferske tyske romaner tar for seg asylstrømmen fra ulike innfallsvinkler. Foto: Sean Gallup/Getty Images
Annonse

«Hjå oss i Tyskland trur ein framleis at grenser berre er til for å kryssast», uttalte den tyske filosofen Peter Sloterdijk i et intervju med tidsskriftet Cicero nylig (publisert i Dag og tid 19. februar), der han kritiserte forbundskansler Angela Merkels politikk i den pågående flyktningkrisen. Intervjuet gir ytterlige næring til mistanken om at grunnen til at Sloterdijk stadig er å finne i heftig diskusjon i tyske aviser – han har startet flere store offentlige debatter de siste ti-femten årene, om alt fra bioteknologi til skatt – rett og slett er at han er så fordømt god til det. Spissformuleringene, de elegante nyordene og de flerbunnede påstandene formelig renner ut av mannen.

Når Sloterdijk hevder at man i Tyskland fortsatt tror at enhver grense er til for å krysses/overskrides (überschreiten), treffer kommentaren mer enn bare Merkels åpne grensebommer eller EU-tilhengernes drøm om et passfritt Europa. Sloterdijk antyder også at det som nå foregår, er et uttrykk for en særegen tysk mangel på moderasjon, en sta trang til (grense)overskridelse – alltid et skritt lenger enn de andre! – som opp gjennom historien har gitt seg like geniale som barbariske utslag. Beethoven, Goethe, Einstein, de er alle tyske grenseoverskridere, men Hitler er selvfølgelig den største grenseoverskrideren av dem alle.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse