En plass i verden

Ingen hadde flottere juletre enn Win og Bernard. Det skulle godt gjøres å finne noen i hele Berkshire som holdt hagen i bedre stand, det var ingenting å si på crocket-forholdene på plenen som hørte til det store huset – eller på engelskuttalen til ekteparet som bodde der. Winnifred og Bernard Schlesinger var engelske patrioter, men de var også barn av tysk-jødiske immigranter. «Liker ikke navnet, liker ikke pengene», konstaterte en pensjonert løytnant da de flyttet inn. Gjennom et langt ekteskap, i mange år adskilt av to verdenskriger, skrev Win og Bernie brev til hverandre. Brev som handler om en verden som ender i kaos, om de jødiske barna de reddet før andre verdenskrig, om egne barn som vokser opp og – ofte mellom linjene – om kampen om å høre til i et land og i en kultur som ikke alltid gjorde det lett for dem.

Da Ian Buruma fant besteforeldrenes brev på et støvete loft, visste han at de måtte bli til en bok, han var bare ikke sikker på hvordan historien skulle fortelles.

– Det kunne blitt en god roman, men så slo det meg at det ville være synd å fiksjonalisere dette, ettersom materialet i seg selv var så interessant. Samtidig var det vanskelig å se for seg at jeg simpelthen kunne redigere og utgi brevene som de var, så jeg måtte finne en balanse mellom mine egne betraktninger og brevene. Det jeg virkelig er interessert i, er å bruke sakprosa på nye måter for å fortelle en historie, sier Ian Buruma, omgitt av barnebøker i underetasjen av en bokhandel i Bloomsbury sentralt i London.