Annonse
00:00 - 05. februar 2016

Olaf Haagensen: Frivillig sivilisasjonsdød

Språket vi bruker om ­klimaendringene, former vår forståelse av dem, skriver Olaf Haagensen.

Annonse

«Bare en halv grad igjen», sto det på Aftenpostens forside tidligere denne uken. Saken dreide seg selvfølgelig om klimakatastrofen. 2015 var det varmeste året noensinne, og aldri har temperaturøkningen vært så stor som fra 2014 til 2015. Vi er allerede bare en halv grad celsius fra målet som ble satt under klimatoppmøtet i Paris før jul, der verdens ledere ble enige om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.

Språket vi bruker om klimaendringene, former vår forståelse av klimaendringene. Dét er det sentrale poenget som ligger til grunn for et initiativ som Forfatternes klimaaksjon § 112, som «med språklige verktøy» vil «bidra til at norsk energipolitikk legges om». Diktene på Klimaaksjonens nettsider har ingen innvirkning på utslippene av CO2, men de kan kanskje yte sin minimale skjerv til å gjøre konsekvensene av den halve graden på Aftenpostens forside mer begripelig, eller være med å skape «et språk som har kraften til å mobilisere», for å låne en formulering fra Espen Stuelands nylig utkomne 700-årsflommen. 13 innlegg om klimaendringer, poesi og politikk.

«Språket» det her er snakk om, vil noen hevde, er mye større enn litteraturens språk eller politikkens språk. Klimakatastrofen krever en så fundamental endring i symbolsystemene våre at oppgaven vi står overfor kanskje kan sammenlignes med det kraftløftet som under renessansen flyttet Gud ut av tilværelsens sentrum og innsatte Mennesket. Forskjellen er at at vi nå må skyve Mennesket ut av sentrum igjen.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse