Annonse
10:14 - 26. februar 2016

Hauglid: Pop til flyktninger

Fyll flyktningenes smarttelefoner ­med norsk pop, skriver Espen Hauglid.

Annonse

Noen tror det ikke nytter, sang Lillebjørn Nilsen i «Barn av regnbuen». Men alle som søker ly her i landet, bør bli kjent med norsk språk og samfunn, enten oppholdet blir kort eller livs­varig.

Her er et lavterskeltiltak som er verdt et forsøk nå som alle har smarttelefoner: Gi alle som kommer en spilleliste med norskspråklige sanger – språkfag og o-fag i ett, i nynnbar form.

Et naturlig startpunkt kunne være «Solveigs sang», der Ibsen og Grieg allerede for 140 år siden satte ord og tone på noe som vil være bedrøvelig velkjent:

Kanske vil der gå både Vinter og Vår,

og næste Sommer med, og det hele År; —

men engang vil du komme, det véd jeg visst…

Trøsten kommer fra Alf Prøysen og Otto Nielsen:

Du skal få en dag i mårå

som rein og ubrukt står

med blanke ark og farge­stifter tel.

Som en erkenorsk bonus kommer budet om at det faktisk går an å rette oppat alle feila fra i går som et sus over furuskogen.

Åge Aleksandersen oppsummerer sosialdemokratiet fyndig i «Fire pils og en pizza»:

Lite biff og dyr champagne

Men ka gjør no det?

Raga Rockers kunne bidratt med sin sarkastiske sosial­demokrati-analyse frihet og rettferdighet er at alle bor i blokk, men kanskje aller helst med «Ond ungdom», Michael Krohns nådeløse portrett av den sentrale norske overgangsriten hjemme-alene-fest:

Så har mor og far reist sin vei

Og alle gjestene kommet inn

Noen setter musikken på

Men så kaster de henne ut

Hun står der ute

De er der inne

De river bildene til mor og far ned

Halfdan Sivertsens «Ti tusen tommeltotta» gir en malende beskrivelse av hvordan neglesprett, selbuvotter og stillongs på sankthans kan påvirke kjærlighetslivet. Lillebjørns «Fisketur i øsende regn» og Trøste og Bæres «DFDS (Drita full før Drøbaksundet)» forklarer seg selv.

Jokke må selvsagt med – og velger man Valkyrien Allstars’ versjon av «Hvis jeg var deg», får man en introduksjon til hardingfele på kjøpet.

Kaizers Orchestras «Ompa til du dør» kombinerer (ekstrem) dialektopplæring med den nagende mistanken om at nordmenn flest, under den rolige overflaten, drømmer om å dælje løs på oljetønner.

Det er med andre ord et hav å ta av – og enda har jeg ikke nevnt Karpe Diem.

Du har nå lest en gratis smakebit fra Morgenbladet. Vil du ha mer godt lesestoff? Vi har inntil 10 prosent rabatt for nye abonnenter. Bli abonnent
Annonse