Annonse
00:00 - 26. februar 2016

Digital eksistens

Å være et firedimensjonalt menneske, er å være et menneske som stadig dokumenterer seg selv, skriver Toril Moi.

Annonse

Første gang jeg var i Paris, var jeg atten år. Jeg husker hvor spennende det var. Å ikke kjenne noen. Å tre ut i storbyen helt alene. Å gå seg vill. Å forsøke å snakke fransk. Å forsøke å forstå hvordan det var å være fransk. Opplevelsen var stor, dyp, skjellsettende.

Skal vi tro Simone de Beauvoir, er slike erfaringer eksistensielt avgjørende. Den unge T. E. Lawrence (bedre kjent som Lawrence av Arabia), skriver hun i Det annet kjønn, dro «alene på en lang sykkeltur gjennom hele Frankrike; en ung pike ville aldri fått lov til å gi seg ut på en slik utflukt, og enda mindre ville det ha vært mulig for henne å våge seg ut til fots i et halvt øde og farlig land, slik Lawrence gjorde det et år senere. Og likevel har slike erfaringer en uvurderlig betydning; det er da individet i frihetens og oppdagelsens rus lærer seg å betrakte hele jorda som sitt domene.»

Beauvoir skriver dette i et avsnitt der hun forsøker å forklare hvorfor kvinner ikke har skapt like ambisiøs kunst som menn. Selve erfaringen av angsten og faren forbundet med å utforske det ukjente på egen hånd, gjør individet rikere, modigere, friere. Derfor, mente hun, er slike erfaringer helt grunnleggende for skapende individer: kunstnere, forfattere, tenkere.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse