Annonse
00:00 - 29. januar 2016

De blindes rike

Frank Rossavik behandler de amerikanske republikanerne med silkehansker.

Fremmed land: Frank Rossavik har vært på ekspedisjon i det republikanske Amerika. Foto: Gilles Mingasson / Getty Images
Annonse

Amerikanske historikere og journalister omtaler ofte landsmøtet i 1964 som et vendepunkt i det republikanske partiets historie. Da ble Barry Goldwater valgt til presidentkandidat fremfor den moderate Nelson Rockefeller, partihøvdingenes foretrukne mann. «Extremism in the defense of liberty is no vice … moderation in the pursuit of justice is no virtue», sa Goldwater i sin tale, og la med det grunnlaget for en ny type konservatisme som i dag fremstår som den eneste mulige posisjonen for republikanske politikere.

Hvor radikalt Goldwaters brudd med den tradisjonelle kjernen i partiet var, kan man lese allerede i samtidens rapporter fra landsmøtet. Den alltid vidunderlige Norman Mailer skrev for eksempel om «det republikanske etablissementets vaklende søyler» og at Goldwaters gjennombrudd skapte «umåtelig forvirring». Mailer tok riktignok feil da han hevdet at Goldwater hadde reelle vinnersjanser mot Lyndon B. Johnson (Goldwater vant bare seks delstater i presidentvalget), men måten Mailer beskriver demagogens folkelige appell på har åpenbar overføringsverdi til dagens primærvalgkamp: «Han kunne tenne en gnist i mange uttørkede sjeler fordi han kanaliserte frustrasjoner som stakk dypere enn politikk.»

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse