Annonse
11:55 - 30. april 2015

Til helvete med gjørmepølen

Witold Gombrowicz roper til leseren fra boksiden som nesten bare han kan.

Eksil: Witold Gombrowicz ankom Argentina i 1939 og dro aldri hjem til Polen. Foto: Garthe/Ullstein bild/Getty Images
Annonse

Etter utgivelsen av de overdådige dagbøkene fortsetter Flamme Forlag og oversetter Agnes Banach sitt flotte arbeid for Witold Gombrowicz’ forfatterskap med Trans-Atlantyk, en heseblesende roman han skrev omkring 1950. Gombrowicz ankom Argentina i 1939 uten noen gang å vende hjem. Trans-Atlantyk, som på alle måter er et mindre verk enn dagbøkene, byr oss en slags grotesk fantasi om den polske forfatterens første tid på et nytt kontinent samtidig som hjemlandet blir rammet av krig.

Som Gombrowicz selv påpeker i et av de tre forordene som er gjengitt i denne norske oversettelsen, forsvinner virkelighetens historie om hans møte med Argentina gang på gang inn i «drømmens verden». På samme måte som i den mer kjente Ferdydurke (1937) – for ikke å snakke om i Franz Kafkas romaner – passerer romanhelten, som altså deler forfatterens navn, gjennom en serie absurde tablåer hvor byråkrati, aristokrati og sosialiserende strukturer avsløres som de obskøne gjørmepølene de egentlig er.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse