Annonse
15:55 - 29. januar 2015

Nytt navn – ny klasse – nytt liv

Middelklassens falskhet er tross alt bedre enn arbeiderklassens brutalitet, mener Édouard Louis. – Vi må slutte å romantisere ulykke, sier 22-åringen som har skapt bølger i det franske klassesamfunnet med sin første roman.

Klassereiser: Hadde jeg kunnet, hadde jeg blitt, sier Édouard Louis om følelsen av å bli bortvist fra sitt eget oppvekstmiljø. Han mener det meste som skrives om arbeiderklassen enten er foraktfullt eller romantiserende, og tar like sterkt avstand fra begge deler. Foto: Jean-Luc Bertini/Pasco and Co
Annonse

Denne måten å se arbeiderklassen på… At det liksom skal være dem som ser ting på den rette måten, at de er ekte og snakker rett fra levra, sier ting som det er. Jeg hater det, det er ikke sant. Middelklassen reddet livet mitt.

Det sier Édouard Louis, 22 år. Hans debut­roman Farvel til Eddy Bellegueule kom ut i Frankrike rett over nyttår i fjor, og ble fort en begivenhet, med alle de ingrediensene forlagsfolk og presse har lov til å drømme om: en ung, pen og veltalende forfatter som har skrevet en selvbiografisk roman med oppsiktsvekkende utleveringer av familiemedlemmer, som lar leseren være flue på veggen i de nederste deler av Nord-Frankrikes filleproletariat, i spyttet, skitten, sexen, volden der ikke engang reality-programmenes regissører kommer til. For ikke å snakke om den påfølgende konflikten mellom hovedpersonen og hans mor. De 250 000 solgte bøkene, de tyve oversettelsene. Eller forsøkene på å avsløre forfatteren som en bløffmaker, fordi historien hans rent ut sagt er for utrolig.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Men da forfatteren debuterte med romanen Falketårnet i 1985, var det omvendt.
Men det er klart at det er en forsker her som føler seg utnyttet og tråkket på. Det må man ta på alvor.