Annonse
10:19 - 17. april 2015

Når enden er nå, har toget gått

Anmeldelse Margaret Atwoods romantrilogi i bioteknologiens tegn er et viltert og overraskende muntert portrett av en mulig verden etter klimakrisen.

Industrialismens endetid: Margaret Adwood har skrevet et monumentalt trebindsverk om en ødelagt verden i en fremtid som ikke er så langt unna. Denne berg-og-dal-banen endte i Atlanterhavet etter at orkanen Sandy herjet New Jersey i oktober 2012. Foto: Mark Wilson/Getty Images
Annonse

«Jeg tror faktisk vi nærmer oss verdens ende», sa den amerikanske forfatteren Lydia Davis i et intervju med herværende avis for noen måneder siden, og uttrykte vel med det noe de fleste av oss på en eller annen måte er iferd med å innse, at vår klima- og miljøødelagte verden står overfor en forandring til det ugjenkjennelige. Davis slår fast at en slik innsikt nødvendigvis påvirker måten hun skriver på, ikke i den forstand at hun dermed blir en åpent «politisk» forfatter, men ved at tekstene fylles av en særegen og kanskje sorgtung verdsettelse av skjønnheten i de truede omgivelsene.

Der Davis altså lar sin kjærlighet til den materielle verden og dens muligheter slå ut i full blomst, har hennes kanadiske kollega Margaret Atwood lagt samme erkjennelse til grunn for en science fiction-trilogi som beskriver og analyserer den nokså nære fremtiden for en menneskehet med evne til genmodifisering og organdyrking, satt i en høyteknologisk politistat der fullstendig apartheid mellom fattig og rik råder.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse