Annonse
08:52 - 15. mai 2015

Et kart over menneskesinnets krefter

Den første fullstendige gjendiktningen av William Blakes storverk Milton er flott utstyrt, men til dels slurvet utført.

Det tapte paradis: William Blakes Milton er en slags videreføring av John Miltons storverk Paradise Lost (1667). Også i mange av bildene sine er Blake inspirert av Paradise Lost – her: Satan Arousing the Rebel Angels (1808). Foto: Art Media/Print Collector/Getty Images
Annonse

I årene 1800 til 1803 bodde den inngrodde londoneren William Blake – grensesprengende poet, gravør og billedkunstner – i landsbyen Felpham på Englands sørkyst for å utføre utsmykningsoppdrag for den lokale grandseigneur William Hayley, en entusiastisk kunstmesen og middelmådig dikter, som i samtiden var en berømthet sammenlignet med den nesten helt ukjente Blake. Takken for denne velgjerning var at den generøse oppdragsgiveren senere ble udødeliggjort som Satan i Blakes store episke dikt Milton, som her foreligger for første gang på norsk. Moralen for et gjennomsnittsmenneske må bli: Hyr aldri et geni til å utføre gjennomsnittlige oppgaver!

I tillegg hadde Hayley vært sterkt medvirkende til å få Blake frikjent da oppholdet fikk et rettslig etterspill: Blake hadde kastet ut en full og frekk soldat som hadde tatt seg inn i hagen hans og som senere anmeldte ham for truende adferd, samt oppviglerske utsagn mot konge og fedreland. Det kunne lett blitt farlig for Blake, men Hayley og andre naboer kom ham til unnsetning som vitner. Likevel skulle altså Blake komme til å se Hayley som sin «åndelige fiende», og tildele ham en lite flatterende rolle i det stadig knoppskytende mytologiske apparatet som befolker hans forfatterskap. Hvorfor?

 

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse