Annonse
11:35 - 02. januar 2015

Ekko av tid

Marit Tusviks forsøk på å skape fortid om til notid endar i uverksam naivisme.

Riktig nok: Marit Tusvik skildrar Maria 19 år som reiser til Tunisia, forelskar seg i Aziz og giftar seg. Foto: Espen Tollefsen
Annonse

Korleis gjenskape det som var? Om ein heiter Dag Solstad, av i dag, ville løysinga vere å bruke arkiv og fakta for alt det det er verdt. Det er lett å like ei slik trassig haldning som går motstraums ved å hevde at hovudmålet i det som må kallast eit litterært prosjekt, romanen Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591 – 1896, er å ikkje dikte.

 

Forsert autensitet. Heller ikkje forteljestemma i Marit Tusviks nye roman Fleur ser ut til å ville dikte når ho prøver å mane fram bilde av Maria for slik å halde fast ved minne frå ein sommar i 1970. «Hun var den rare planten, ikke de. Men hvorfor hun var det, så hun ikke, ikke da, kanskje aldri, kanskje ikke før mange år senere da hun forsøker å skrive dette ned og prøver å se seg selv, engstelig for ikke å greie å skrive det helt presist nok ned, naivt nok, klokt nok, varsomt nok, riktig nok, rent nok og ikke overlesse det hun opplevde med smykker.»

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.