00:56 - 20. februar 2015

Bra til å være kebabnorsk?

Ironisk nok hylles den etterlengtende innvandrerromanen først og fremst for å være norsk, skriver Ane Farsethås.

Hyllet: Maria Navarro Skaranger forundres over at Romsås har en så eksotisk appell selv for mennesker som bor noen få kilometer unna. Foto: Pernille Marie Walvik

I forrige uke presenterte Morgenbladet en kommende kåring: en jury skal lese seg frem til de ti beste forfatterne under 35 år. En tilsvarende kåring ble laget i 2004. Den gang fikk den unge litteraturen, særlig anført av Tiden forlag, betydelig oppmerksomhet i pressen. Men den kollektive rusen på ungdom og samtid som preget dekningen av norsk litteratur rundt tusenårsskiftet, er avløst av en mer avventede holdning: I dag er det ikke gitt at en debutant får én eneste anmeldelse.

Den siste måneden har vi imidlertid sett det klassiske unglitterære innsalget i ny innpakning. Lanseringsviraken rundt Maria Navarro Skaranger har hatt tre hovedbudskap: Hun er ung. Hun er halvt chilensk. Og: Hun skriver kebabnorsk fra Romsås. Utgivelsen av Alle utlendinger har lukka gardiner, som nå er trykket i et opplag på 10 000, innebærer den forsinkede ankomsten til en bok som alt har vært der lenge – i den kollektive fantasien og på forlagenes ønskelister.

Annonse