Annonse
00:00 - 11. desember 2015

Å spise sopp i Tsjernobyl

– Den sjangeren jeg arbeider i, krever kjærlighet og nærvær, sier nobelprisvinner Svetlana Aleksijevitsj. – Jeg kan ikke komme som en journalist og etterpå bare stikke.

Nærhet som metode: Da Svetlana Aleksievitsj ble tilbudt sopp av de overlevende like etter Tsjernobyl-katastrofen, takket hun ikke nei tross strålefaren: – Hvordan kunne jeg forvente at de ville prate oppriktig med meg, hvis jeg ikke oppførte meg anstendig mot dem? Foto: Alexander Kladov
Annonse

Få hendelser i moderne historie har vært like altomveltende som den kjedereaksjonen som ledet til Sovjetimperiets kollaps. Gjennom den hviterussiske forfatteren Svetlana Aleksijevitsj, som denne uken mottok Nobelprisen i litteratur, har den sovjetiske 1900-tallshistorien både fått ny aktualitet og en ny optikk: Med en iherdighet som savner sidestykke, har forfatteren rettet blikket mot vanlige hverdagsmennesker, i en femdelt dokumentarromanserie som går under navnet Utopiens stemmer. Aleksijevitsj har intervjuet hundrevis av kilder til hver bok, og satt dem sammen til et kor av stemmer som bærer vitne om alt som ble feid under teppet i Sovjettiden: om kvinnelige soldaters skjebne under andre verdenskrig, om Tsjernobyl, om krigen i Afghanistan, og allment om det forfatteren kaller «det røde mennesket», altså mentaliteten slik den artet seg hos vanlige mennesker under Sovjettiden.

 

Folkefiendene. To dager før prisseremonien i Stockholm er Svetlana Aleksijevitsj synlig trøtt. På Grand Hotel, der vi har fått tildelt en lounge med glans og gullstukkatur og utsikt over Stockholms elv og kongens seks hundre rom, lander forfatteren takknemlig i en myk sofa.

ALLEREDE ABONNENT?
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse