Annonse
00:00 - 24. desember 2015

Mot i diktning

Terje Dragseths nye bok har driv og liv, men oppleves som skrinnere enn tidligere utgivelser.

Dikter om å skrive: Terje Dragseth. Foto: Anna-Julia Granberg/Blunderbuss/Cappelen Damm
Annonse

Et sted uti Terje Dragseths Jeg skriver språket finner vi linjene «jeg skriver med begge hender / alt brenner» – et utsagn som godt kunne stå som et slags motto for den ville verdensutfoldelsen som fremfor alt kjennetegner skrive- og tenkemåten i Drag­seths til nå tretten diktsamlinger. Utgangspunktet for Jeg skriver språket, som kan leses som ett eneste besvergende langdikt, er, som tittelen røper, såre enkelt: Her samler alle strofer seg rundt selve skrivehandlingen.

 

Kollegial kanon. Diktet åpner med å påkalle Homer: «jeg skriver språket / Homer skrev», og i løpet av knappe 87 sider skal det bli nokså folksomt når Dragseth etter hvert henvender seg til et mylder av levende og døde dikterkolleger. Gjennom en lang og uhøytidelig oppramsende hommage som leker seg med kjente og mindre kjente sitater, presenteres vi nemlig i tur og orden for dikterens private kanon. Her skrives Henrik Wergelands navn med store bokstaver, mens skrivekunstprofessor Eldrid Lunden hedres i selvlysende neon over Storgata i Bø.

Lese mer?

ALLEREDE ABONNENT?
ABONNEMENT
Fra kr 39,-
per uke ved kjøp
av 12 mnd abonnement
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Les om hvordan vi behandler dine personopplysninger

Vi anbefaler deg å lese personvernerklæringen og sette deg inn i hvordan vi behandler dine opplysninger. Den vil gi deg bedre oversikt over og kontroll på hva som brukes og lagres av dine persondata. Du finner all informasjon her.