Annonse
00:00 - 18. desember 2015

Leser søker bok

Hvis man utgir en fagbok om litteraturformidling, bør man etterstrebe å skrive formidlende.

Kastes: På Deichmanske hovedbibliotek ligger gamle bøker og aviser i fristende stabler. Disse forsvinner når alle bøkene skal bli synlige i et nytt bibliotek i Bjørvika. Foto: Jo Straube, fra fotoprosjektet Det Norske Biblioteket
Annonse

I sommer var jeg innom biblioteket her i Fredrikstad for å få med meg noen gamle tidsskriftnumre. Jeg mener å kjenne den ærverdige bygningen som innsiden av den proverbielle bukselommen: Som tenåring travet jeg hyllelangs her, og talløse er timene jeg har sneglet meg rundt i magasinene, særlig i loftsetasjen, dit hvor heisen ikke når og de skinninnbundne tidsskriftårgangene lyser mot meg fra reolene. Denne sommerdagen spurte jeg om jeg kunne få låne Vinduets 1987-årgang. Bibliotekaren i skranken svarte – til min forskrekkelse – at nei, disse gamle tidsskriftene var nok kassert. Jeg overdriver ikke når jeg sier at tårene sto i øynene mine, og jeg fikk knapt frem et ord.

Heldigvis viste det seg at Vinduet sto på den samme støvete hyllen som før, at de gamle årgangene bare ikke hadde funnet vei inn i den nye katalogen, men skrekken ved tanken på at de gulnede reservoarene av litteraturhistorisk manna skulle være sendt på fyllingen, demonstrerer hvor konkret spørsmålet om litteraturformidling er i folkebiblioteket. Som redaktørene av en ny bok om litteraturformidling (hvor flertallet av bidragsyterne tilhører Høyskolen i Oslos institutt for biblioteksutdanning) skriver i sin innledning, er tilgjengelighet en forutsetning for all formidling: Det må finnes noe å formidle, og hva biblioteket angår er boksamlingen den viktigste delen av dette «noe».

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse