00:00 - 11. desember 2015

Erfaringsnær politisk poesi

Torunn Borges dikt stirrer eksistensen i øynene.

Stadig relavant: Torunn Borge gikk bort i november i fjor, nå er diktene hennes samlet i én utgave. Utgivelsen er både et tidsdokument og en påminnelse om at Borges diktning er høyst relevant også i dag. Foto: Morten Brun

En kort, men ikke ubetydelig poetisk produksjon er nå er samlet i ett bind: Mellom 1997 og 2001 utga Torunn Borge (1960–2014) tre diktsamlinger. Borges litterære arbeid begrenset seg ikke til poesien, men strakte seg over mange sjangre – ved hennes brå bortgang i november i fjor var det ikke bare en lyriker vi mistet. Hun var kritiker i en årrekke, sammen med Henning Hagerup sto hun for Tor Ulven-lesningen Skjelett og hjerte (2000), og samme år utga hun pamfletten Gudsskrekk i polemikk mot Eivind Tjønnelands påstand om norske forfatteres «lemenmarsj mot Gud». Uansett hva hun beskeftiget seg med lå en nysgjerrighet og et engasjement for tilværelsens nyanser i bunn.

 

Pekende poet. Dikt i samling er forsynt med et usedvanlig flott og engasjert forord av Inger Elisabeth Hansen. Virkelysten trekkes frem som et hovedtrekk ved Borges diktning, og Hansen viser til et av Borges utsagn om egen skriving: «det dreier seg om å peke som en måte å virke på i et dikterisk prosjekt». Det kan lyde vagt – er ikke den spørrende, pekende holdningen en del av enhver poets prosjekt? Uttalelsen indikerer likevel en poet som er seg bevisst dette oppdraget, og som etter hvert skal komme til å bruke det på sin egen spesifikke måte.

Annonse