Annonse
00:00 - 18. desember 2015

Drømmefangeren

Patti Smith skriver om lengsel, ensomhet og sorg. Likevel – eller kanskje nettopp derfor – er M Train et godt sted å være.

Strandhus: Patti Smith foran det forfalne strandhuset på Rockaway Beach som hun kjøpte rett før orkanen Sandy satte inn støtet. Foto: Philip Montgomery/The New York Times/NTB Scanpix
Annonse

Det er tre ting Patricia Lee Smith ikke kan: svømme, kjøre bil og spille sjakk. Rent bortsett fra det, fikser «pønkens gudmor» det meste, enten det handler om å komponere banebrytende album, skrive låter og dikt, male – og forfatte to helt særegne selvbiografiske bøker.

I 2010 mottok hun National Book Award for Just Kids, om forholdet til fotograf Robert Mapplethorpe, en bok hun selv har beskrevet som «et veikart til livet mitt». Hennes nye memoarbok M Train er et lignende veikart, flekkete av kaffe og olivenolje, skrevet i samme slentrende stil som forgjengeren – og minst like sjarmerende. Begge bøkene legger handlingen til diverse kafeer og ulike steder hun har besøkt rundt forbi, men der Just Kids har en lineær fortellerstruktur, bukter M Train seg gjennom dagligliv og drømmesekvenser, fra barndomsminner og fremtidsfilosofering til mennesker og bøker som har inspirert henne.

 

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse