Annonse
00:00 - 20. november 2015

Offerkulturen, eller Amerikas tapte storhet

Debatten om traumevarsler, «trigger warnings», speiler større endringer i det amerikanske samfunnet, skriver Toril Moi.

Traumevarsling: Må studenter forhåndsvarsles når brutalt innhold i bøker kan utløse intense reaskjoner? Illustrasjonsfoto: Christian Belgaux
Annonse

Må jeg fortelle studentene mine – før de leser boken – at Thomas Hardys roman Borgermesteren av Casterbridge begynner med at en full mann selger både konen og den nyfødte datteren i en scene som minner om en slaveauksjon? Skal Scott Fitzgeralds Den store Gatsby utstyres med en advarsel om at den inneholder vold og selvmord?

De siste par årene har amerikansk media ivrig diskutert slike «trigger warnings», som vi på norsk kan kalle «traumevarsler». Det begynte med at noen universiteter ba lærerne om å være oppmerksomme på at studenter kan ha post-traumatiske lidelser. De anbefalte at studentene bør få et forhåndsvarsel når de må studere scener som kan utløse intense reaksjoner hos mennesker som har gjennomlevd traumatiske erfaringer.

Debatten har utløst sterke følelser. Konservative spaltister insisterer på at de som forlanger slike traumevarsler, bare gjør det fordi de liker å fremstille seg selv enten som offer eller som politisk korrekt. På både høyre- og venstresiden mener mange at kravet er karakteristisk for det late og bortskjemte avkommet til dagens overbeskyttende helikopterforeldre. Mener virkelig disse ungdommene at de har rett til å la være å studere stoff som vil få dem til å føle seg ille berørt? Hvordan skal slike ømtålelige narsissister klare seg i den virkelige verden?

ALLEREDE ABONNENT?
Begrenset sommertilbud
Inntil 50 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse