Annonse
00:00 - 20. november 2015

Hva gjør en roman god?

Mange av verdens beste romaner er preget av feil eller mangler, en eller annen avgjørende skjevhet eller skrøpelighet, skriver Jan Kjærstad.

Annonse

Vi liker ikke å innrømme det, men det er vanskelig å bedømme litteratur. Det finnes ingen objektive kriterier. Også når det gjelder kunst, litteratur, er vi i foruroligende grad overlatt til vår subjektive smak. Du slår på en bryter, og en pære lyser, eller den lyser ikke – vel å merke: i ditt hode. Du har sikkert opplevd det: En venn du stoler på, anbefaler en roman på det varmeste, og på en måte vet du at denne romanen er god, og allikevel må du legge den fra deg. Kanskje finnes det en kjemisk reaksjon – den vi er avhengig av for å bli revet med – som rett og slett uteblir eller ikke fungerer når det gjelder visse bøker eller forfatterskap. Noen «tenner» for eksempel aldri på Robert Musil eller Henry James eller Marguerite Duras. Men iblant skjer det noe med årene, og denne kjemiske reaksjonen settes plutselig i gang i møtet med et tidligere avvist forfatterskap.

Dette skal handle om kriterier, de kjennetegn vi leter etter når vi skal avgjøre om en roman er god eller dårlig. Og det første som slår meg når jeg leser anmeldelser, er at vi nesten alltid bruker for få kriterier, og i tillegg de samme kriteriene, for å bedømme romaner som er svært ulike. I den forbindelse kan det være på sin plass å sitere forfatteren Ford Madox Ford: «Det er lett å si at en elefant, samme hvor god den er, ikke er et godt vortesvin; stort sett all kritikk dreier seg om det.»

I Norge får man ofte applaus hvis troverdighetskriteriet slår inn – hvis leseren kan tro på personene, men det er allikevel de affekt-orienterte kriteriene som står høyest i kurs: Man faller for de romaner som skaper sinnsbevegelse. En roman skal berøre, bevege leseren.

ALLEREDE ABONNENT?
Kjøp abonnement
Inntil 40 % rabatt
Hold deg oppdatert på politikk, kultur og forskning. Du får alt stoffet som er i papiravisen, egne saker kun på nett, eAvis og hele arkivet med over 50 000 artikler.
Annonse

Solveig-koblingen er ikke påtrengende. Derimot åpner teksten på usedvanlig blekt vis.
Beskrivelser av smerte tar mye plass, og flere av dem er treffende.
En annen novelle handler om hvordan fortelleren studerer en lommetyv i arbeid, og fryder seg over det kriminelle håndverket.
Norges ninjakommandør presenteres som en restaurert samling av fire tegneseriehefter utgitt i 1987, nylig gjenoppdaget i Nasjonalbibliotekets arkiver.