Vi må kjenne historien slik at vi ikke gjentar den, heter det. Langt sjeldnere får man høre at det er viktig ikke å kjenne historien for godt, at det med utstrakt kunnskap om fortiden kan sette inn en slags selvfølgelig ransakelighet i hvordan vi tenker om den. På grunn av «krigen» skjedde dét og dét på 1950-tallet, sier vi, eller vi forklarer en politisk hendelse et sted i Øst-Europa med «Berlinmurens fall», som om disse historiske hendelsene er lett overskuelige og ingenting å gruble over.
Etter å ha lest Patrik Ouredníks Europeana, med undertittelen Det tjuende århundrets historie i korte trekk, vil du antagelig se på vår relativt nære fortid med nye, undrende øyne.