De lange omveiene

Karl Ove Knausgård har hatt en hektisk høst. Han har lansert en ny bokserie bestående av fire bøker med brev til et ufødt barn. Forlaget hans, Pelikanen, har ekspandert og utgir nå også norsk skjønnlitteratur med Knausgård som redaktør. Han har reist verden rundt, og mellom intervjuer og opptak av amerikanske talkshow har han også rukket å sanke med seg europeiske litteraturpriser, som den tyske Die Welt-prisen og den italienske Malaparte-prisen. En dag i slutten av oktober møtte han på Litteraturhuset i Oslo for å snakke om sin nye bok, skriving og forfatterskapet fremover. Slik utspilte samtalen seg:

– Du skal altså utgi fire nye bøker, og den første heter Om høsten, med bilder av Vanessa Baird og tekster om epler og tenner, om termoser og niser og kjønnslepper og en mengde andre ting. Det er ikke en roman, ikke en essaysamling, og bakpå boken står det at det er «en personlig encyklopedi om den nære virkeligheten». Hvor kommer denne ideen om å skrive til ditt ufødte barn fra?

– Det gjorde jeg helt privat. Da vi ventet henne, tenkte jeg at jeg skulle skrive noe til henne som hun kunne lese da hun ble voksen. Om hvordan det var her, hvem søsknene var, hva vi holdt på med, en slags dagbok eller brev. Samtidig begynte jeg på et annet prosjekt, egentlig et oppdrag. Jeg skulle skrive tekster for et amerikansk magasin, og så sluttet redaktøren, og prosjektet ble lagt ned, men da hadde jeg funnet en form som jeg fortsatte med, og på et tidspunkt smeltet de prosjektene sammen.